Leif Lauritsen har sovnet inn

Det er ikke enkelt å oppsummere en legende som Leif. Han var for det første en meget kjær og respektert spiller i sin tid. I tillegg ble han vår største supporter gjennom sitt lange liv, først gjennom sine 2 sønner Arve og Torleif som han fulgte tett. Arve spilte 14 sesonger på A-laget, men interessen for laget Ranheim var like sterkt i alle år til det siste. 

Og det var stort for Leif å få oppleve opprykket til Eliteserien i 2017, 68 år etter at han selv var med å spille Ranheim opp til øverste nivå - Hovedserien- i 1949. Da det nye kunstgresset ble lagt sommeren 2018, var det Leif som tok de første sparkene med ball på den nye banen. Leif var stort sett alltid å se på kamp, smilende og jublende. Og ofte med en kjapp replikk om motstanderen; han hadde jo stort sett alltid slått disse lagene. 

Hans karriere startet i 1945, like etter krigens slutt som 18 - åring. Han ble kretsmester i 1945 og 1946 på C-laget! Både A og B- laget ble også kretsmester, noe som forteller om den store fotballinteressen som kom ved krigens slutt. Takket være Steinar Saksviks bok Ranheim Ranheim har vi en god dokumentasjon på Leifs karriere. Den innledes med A-lagsspill i 1947 og går fram t o m 1956, men med 2 avbrudd som påvirket karrieren. Det første avbruddet skyldtes en tjeneste i "Tysklandsbrigaden" i 6 mnd, og det andre familiære forpliktelser det året Arve ble født. Da ble familieforpliktelsen 1. prioritet.

For å beskrive Leifs prestasjoner og hans betydning for laget henter jeg noen journalistiske beskrivelser fra boka: Fra 1947 som 20-åring og fersk på A-laget:"y h Lauritsen har skaffet seg godt tak på vingspillet og lå stadig godt frampå"---"og vi må også framheve lille, smarte Lauritsen på ytre høyre som beredte Freidigforsvaret mye bryderi".

I denne perioden skapte journalistene  klengenavnet som ble knyttet til Leif i positiv betydning og som fulgte han gjennom hele livet: "Liten" Lauritsen blir bedre og bedre for hver kamp". Og i referatet fra opprykkskampen mot Kapp i 1949 hvor Ranheim vant 6-2 står det: "Banens beste spiller var "Liten" Lauritsen." 

I perioden 1947-1953 var Leif en av lagets beste og viktigste spillere. Han spilte 20 kamper i Hovedserien og scorte 3 mål. 2 av dem scorte han mot Sarpsborg i 1954 da Ranheim tapte 3-2 i Sarpsborg. 

På sin 90-årsdag ble Leif tildelt Ranheim Fotballs utmerkelse "Ridder av den Runde Ball" som en takk og anerkjennelse for sin store betydning for Ranheim Fotballs totale aktivitet.

Leif etterlater seg et vell av gode minner fra fjern og nær tid. En vegg i Ranheims stolte historie har falt ut ved Leif`s bortgang.

På vegne av Ranheim Fotball,
Lars Brobakk